Hårtap hos kvinner

Overgangsalderen kan utløse endringer i kvinners hårmanke. Den vanligste formen for hårtap hos kvinner kalles FPHL (female pattern hair loss) og opptrer først og fremst fra førtiårsalderen. FPHL er en type genetisk hårtap. Hvis en av dine foreldre har opplevd hårtap, er det større sjanse for at du vil arve en disposisjon for hårtap. Når østrogennivået synker, kan det bidra til at hårsekkene krymper. Det fører igjen til at færre hår kan vokse ut. Siden FPHL vanligvis kommer i forbindelse med overgangsalderen, er det sannsynlig at hormoner medvirker til FPHL.

Hormonelle endringer kan også være en årsak til hårtap. Kvinner som lider av PCOS (polycystic ovary syndrome), opplever overproduksjon av androgener. Androgener er mannlige hormoner, som testosteron, og androgener kan forårsake hårtap.

Mange kvinner opplever hårtap noen måneder etter fødsel. Hormoner er i spill, og en fødsel er også en påkjenning for kroppen. Hos kvinner som opplever hårtap som følge av fødsel, vil håret normalt vokse ut igjen.

Medisiner kan forårsake hårtap. Cellegift i forbindelse med kreftbehandling er det vi oftest forbinder med hårtap, men en rekke andre medisiner kan også forårsake hårtap. Spør legen din om bivirkningene av den medisinen du får, hårtap kan nemlig være en av bivirkningene. Ulike betennelsestilstander i kroppen kan også utløse hårtap. Stoffskiftesykdom er også forbundet med hårtap, og i senere år har såkalt «long covid» blitt en ny årsak til hårtap.

Felles for hårtap som skyldes medisiner eller sykdom, er at håret normalt vil gro tilbake når sykdommen kureres og du slutter å ta medisiner. Vær likevel oppmerksom på at enkelte sykdommer kan forårsake permanent og kronisk hårtap.

Kvinner som har passert femti år, kan oppleve at ikke alt håret kommer tilbake, og at håret oppleves som tynnere og litt annerledes etter sykdom, selv om de er friske og medisinfrie. Det er ikke til å komme bort fra at alder også påvirker håret og forårsaker hårtap.

Harde dietter utsetter kroppen for høyt stress og potensielle mangeltilstander. Raskt og stort vekttap er et traume for kroppen, som kan utløse hårtap. Hårtap er en av kroppens reaksjoner på stress. Det samme gjelder for stressituasjoner utløst av traumer som eksempelvis samlivsbrudd eller død i nær familie. Depresjon, angst eller varig jobbrelatert stress påvirker også hårtap. Stress bidrar til at kroppen produserer stresshormonet kortisol samt adrenalin og noradrenalin. Stress kan også frigjøre betennelsesfremmende stoffer i kroppen og utløse eksem og psoriasis. Kroppen settes i forsvarsmodus og dette påvirker både vitale funksjoner og hårets tilstand.

Alle former for stress kan faktisk forårsake hårtap, og tilstanden kan bli kronisk dersom du ikke gjør noe med årsaken og fjerner stresstilstanden.

Den gode nyheten er at håret normalt vil vokse ut igjen når du klarer å fjerne stresstilstanden.

Jern, B12, D-vitamin og sink er vitaminer og mineraler som er viktige for å opprettholde sunt hår og god hårvekst. Hvis du opplever hårtap uten å forstå hvorfor håret blir tynnere, kan du enkelt teste din vitaminbalanse. Diskuter med din lege og ta en blodprøve for å påvise eventuelle mangeltilstander.

Du har mange muligheter for å gjøre noe med hårtap. Tenk gjennom om en eller flere av faktorene vi har beskrevet her, gjelder deg i dag. Vår anbefaling er at du tar opp problemet med legen din, med utgangspunkt i dine egne refleksjoner om hvordan hårtapet har oppstått. Forsøk å gi så tydelig informasjon som mulig: Hvor lenge har du opplevd hårtap? Hvordan kommer hårtapet til syne? Har du generelt fått tynnere hår på hele hodet, eller opplever du flekkvis hårtap? Har skillen blitt bredere og verven på toppen av bakhodet blitt større? Har du opplevd en periode med stress eller gått mye ned i vekt? Har du kommet i overgangsalderen?