Hva er alopecia?
Alopecia er det medisinske ordet for hårtap. Det er en samlebetegnelse for ulike tilstander som forårsaker håravfall eller at håret slutter å vokse.
Alopecia oppstår i ulike former og alvorlighetsgrader.
Hva er årsaken til alopecia?
Årsakene til at noen får denne hårsykdommen, er fortsatt usikre, men forskere ser ut til å være enige om at tilstanden har å gjøre med en svikt i immunsystemet vårt. En hypotese er at hårsykdommen kan trigges av stress, og at stresshormoner påvirker immunsystemet, hvor cellene angriper hårsekkene. Det finnes likevel ingen studier som med sikkerhet kan bekrefte denne hypotesen.
Ulike former for alopecia
Vi anbefaler deg å kontakte Alopeciaforeningen i Norge for råd og informasjon hvis du mistenker at du har en av disse hårsykdommene.
Alopecia Areata – flekkevis hårtap
Flekkevis, kortvarig eller permanent hårtap som er begrenset til hodet, er per definisjon en kronisk autoimmun hårsykdom. Det er en forbindelse mellom alopecia areata og atopisk eksem, høysnue og astma, og personer med atopi har høyere risiko for å utvikle alopecia areata. Mennesker som har høyt eller lavt stoffskifte, utvikler også oftere alopecia areata. Arv og genetikk spiller også inn, og det antas at du har høyere sannsynlighet for å utvikle denne sykdommen dersom andre i familien din har den.
Alopecia Totalis – hårtap på hele hodet
Alopecia totalis skiller seg fra alopecia areata ved at du mister alt håret på hodet permanent. Hårtapet kan også skje plutselig og raskt uten forvarsel. Denne tilstanden kan starte med alopecia areata og utvikle seg til at du mister alt hår på hodet. De som får denne sykdommen, har gjerne også sprø negler som brekker lett.
Alopecia Universalis – hårtap på hele kroppen
Hårtap hvor du mister alt hår på hele kroppen.
Kan håret vokse tilbake ved hårtap?
Det kommer an på en rekke faktorer, men ja – hos en del kan håret vokse tilbake. Ved stressrelatert hårtap vil håret normalt vokse ut igjen.
Det antas at rundt to prosent av befolkningen har hatt eller vil oppleve flekkevis hårtap i løpet av livet, og det kan ramme begge kjønn i alle aldre. Dersom du opplever at mindre enn halve hodebunnen har flekkevis hårtap, viser studier at det er rundt 60 prosent sannsynlighet for at du får håret tilbake.
Prognosene for alopecia totalis og alopecia universalis er dårligere enn for alopecia areata. Dersom du utvikler alopecia totalis eller alopecia universalis, kan du forvente at hårtapet er varig og permanent.
Kan hårtransplantasjon behandle alopecia areata?
Nei, hårtransplantasjon er dessverre ikke en aktuell behandling mot alopecia areata. Hårtransplantasjon betinger at du har et donorområde, normalt på bakhodet, der vi kan hente hårsekker og flytte dem til områder hvor du ønsker å få håret tilbake. Men vi kan ikke vite hvilke områder du vil miste hår i, og det er ikke forsvarlig å gjennomføre en behandling hvor du på et senere tidspunkt kan komme til å miste håret uansett.
Trikotillomania – tvangsmessig trang til å dra ut eget hår
En annen form for hårtap kalles trikotillomani. De som rammes av dette, har en tvangsmessig trang til å dra ut sitt eget hår. Dette er en psykisk lidelse som innebærer en tilbakevendende og uimotståelig trang til å dra ut hår fra hodebunn, øyenbryn og andre områder på kroppen – selv om de prøver å la være. Det etterlater gjerne skallede flekker, som gir store plager, og som kan ødelegge deres sosiale liv.
Trikotillomani er en langvarig lidelse som ofte blir kronisk. Uten behandling vil symptomene variere i alvorlighetsgrad over tid. For noen kan lidelsen være mild og håndterbar, mens for andre blir lidelsen et overveldende problem som de må søke hjelp til å hanskes med.
